Fildelingsdebatten fortsetter i Aftenposten

Da jeg er en ivrig leser av debattinnlegg om fildeling, vil jeg gjerne dele det som har blitt skrevet i Aftenposten og på Martin Bekkelunds blog i det siste. Det startet med Geir Bøhren og Bent Åseruds kronikk i Aftenposten med tittelen “Lukrativt musikkran” (27.07.2009). Jeg synes artikkelforfatterne dessverre ikke har satt seg godt nok inn i temaet, slik at de bommer ganske heftig på en del ting de sier. Jeg kunne utdypet det her, men jeg synes Martin Bekkelund sier det bedre enn hva jeg klarer i sin kronikk "Gi oss løsninger!" (29.07.2009), som er basert på et bloginnlegg med tittelen "Inkompetente komponister" (27.07.2009). I kommentarfeltet til bloginnlegget er det dessuten en interessant fortsettelse av debatten, der det fremkommer flere gode argumenter/kommentarer:

• Tor Arne Pedersen ser ut til å ha gjort ganske grundig research til sin kommentar om hvordan bruken av musikk har endret seg det siste tiåret.
• Chris kommenterer at digital piratkopiering faktisk ikke er et tyveri i vanlig forstand, fordi ingenting faktisk blir stjålet. Åndsverket blir jo ikke borte fra den som har laget det, selv om det blir kopiert i ett eller flere eksemplarer, og dermed kan man ikke snakke om direkte tap, men heller om mindre fortjeneste. Legg forøvrig merke til at jeg på ingen måte sier at publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale uten rettighetshavers godkjenning er greit.
• Christian kommenterer debatten rundt nettnøytralitet og Post- og Teletilsynets prinsippnotat, som skal klargjøre aksesstilbydernes ansvar overfor forbrukerne. Han trekker også en sammenligning til Posten, og spør retorisk om når man startet å holde Posten Norge ansvarlig for innholdet i pakker og brev som blir sendt.
• Anne Siri kommenterer IFPI’s anslag om at “95% av musikken som blir lastet ned er illegal” med å si at den musikken aldri ville blitt kjøpt, og at den sjelden eller aldri blir lyttet til, gjerne fordi den har “blitt med” i en nedlasting eller en kopiering. Dermed representerer den ulovlig nedlastede musikken ikke det faktisk tap for musikkbransjen som den selv hevder. Jeg tror hun har et poeng, for jeg kan kjenne meg igjen i det selv, men jeg tror ikke man kan hevde dette om all ulovlig nedlastet musikk.
• Christian kommenterer musikkbransjens (og andre bransjers) vegring mot å forstå at Internett er et globalt marked, som ikke kan behandles på lik linje med de fysiske markedene. Jeg er hjertens enig i at soneinndeling, forskjellige lanseringsdatoer i forskjellige regioner og annen markedsfiltrering/-manipulering er noe som må bort fra Internett. Det kan fungere greit med en viss separasjon i de fysiske markedene, men å si at jeg ikke får lov til å bruke en vare jeg har kjøpt i en annen markedssone enn der jeg har kjøpt utstyret jeg trenger for å bruke varen, den blir for drøy.
• Henning Spjelkavik refererer til Eirik Solheims How Bob the Millionaire became a pirate. Den er verdt å lese, og jeg synes den illustrerer problemet rundt piratkopiering godt.

Jeg savner mer engasjement fra politikerne i Norge. Jeg har inntrykk av at det bare er noen få politikere som har deltatt i debatten. Hvor er dere andre politikere? Har dere tatt langvarig selektiv ferie?

God kommentar rundt fildelingsdebatten

Jeg leste en artikkel på TU.no (– Vi trenger ikke lovendring), og i kommentarfeltet var det en kommentar skrevet av Toralf Sandåker som jeg synes var så god at jeg har lyst til å huske den. Kommentaren er ikke datert nå som jeg leser artikkelen, det står bare “1 week ago”. Jeg antar derfor at kommentaren er skrevet i tidsrommet mellom artikkelen ble publisert den 2. juli, og fram til for en uke siden, som blir 7.juli 2009. Jeg gjengir kommentaren her i sin helhet, inkludert en rettelse han selv kommer med:

Advokatfirmaet Simonsen har selvsagt et poeng, det må være én og samme rettstilstand på nett som i den øvrige virkeligheten (nettet er da en del av virkeligheten). Men rettstilstanden må selvsagt også virke i forhold til den delen av virkeligheten den gjelder. På nettet gjelder andre praktiske forhold enn i en del andre deler av samfunnet.
Privat etterforskning er uakseptabelt hvis det krever at enkeltpersoner eller private firmaer skal gis myndighet utover de rettighetene de har på like fot med alle andre i samfunnet. Ljostand tar feil når han hevder at "– Den normale konfliktsituasjonen er at du vet hvem som har krenket deg." Blir huset ditt utsatt for innbrudd, er det overveiende sannsynlig at du ikke vet hvem tyven er. Det er politiets oppgave (og gudene skal vite at de ikke alltid makter den), og du har ingen rett til å overvåke enkeltpersoner eller "mistenkelige", ei heller få ut personopplysninger fra politiet før det evt. utferdiges siktelse.
En hver har rett til å ferdes anonymt ute i samfunnet - inntil de begår en handling der de må legitimere seg for evt. å få handlingen prøvet for retten. I biltrafikken kreves registreringsnumre slik at eieren (og i mange tilfeller føreresn) av en bil kan identifiseres - om vedkommende overtrer trafikkbestemmelsene, eller er innblandet i et skadeoppgjør.
Parallellen til internett bør være ganske enkel: En hver bør få kunne ferdes anonymt så lenge man ikke overtrer kvalifiserte bestemmelser. Hvis det skjer, må det være mulig å etterspore vedkommende - men det må være politiets eller en evt. annen delegert offentlig myndighets oppgave, ikke et advokatfirmas. Privatpersoner skal ikke ha hjemmel for å registrere hverken datatrafikk eller innhold på nett utover det leverandørene trenger til f.eks. fakturering. Men en form for offentlig ID-nøkkel på nett tvinger seg nok fram - til hjemlet bruk ved overtredelser og kvalifiserte rettstvister.
Ingen bør nemlig ha rett til å begå lovbrudd, hverken anonymt eller under fullt navn.

Rettelsen er sannsynligvis skrevet like etterpå:

Beklager feilskriving: Jeg siktet selvsagt til advokat Rune Ljostad.